Lenket fast

Da lå jeg her, lenket fast til sofaen som jeg har gjort siden lege besøket. Og her skal jeg tilbringe resten av uken.

Deilig vil noen si, ikke jobb, bare beskjed om å ta det med ro. Men nei, må si det er utrolig kjedelig. Eneste er å levere mini i Bhg om morningen så tilbake på sofaen. Jeg vet kroppen trenger det og jeg orker heller ikke stort mer. Men så utrolig kjedelig, selvom jeg sover en god del av dagen.

Sykemeldt til og med fredag, utrolig kjedelig i ny jobb. Men er man syk så er man syk.

Møtte opp på lege kontoret, ble ropt på to ganger da jeg ikke greide å høre at de sa mitt navn, de stakk meg i fingeren og jeg satt meg å venta igjen. Før jeg kom inn til legen, gikk faktisk ganske radig i dag, utrolig nok. Summen av lege timen var enkel å klar, og jeg var ganske sikker på hva som var feil. Men ikke så ille vel og merke.

Så her ligger jeg med forskjølelse, bihulebetennelse og kraftig ørebetennelse med en sprukket trommehinne og blødninger fra begge ørene.

Kan ikke huske sist jeg hadde ørebetennelse, men nå skjønner jeg veldig godt hvorfor barn hyler og skriker, for Gud så vondt det er til tider. Ble no medisiner for bihulene og no Paracet, ellers ta det med ro og prøve å komme meg. Aller helst skulle jeg vært på jobb og trent hele uka, men får ta den lille korte gå turen til Bhg som ukens trim.

Noen andre som er syke ?

Når var sist du følte deg helt elendig?

Er det galt?

Det sies at man kan ikke styre følelsene sine, hva man føler for andre eller hvem man faller for. 

Sant nok, man kan kanskje ikke styre det, men til en viss grad spør du meg. 

Om man er i et forhold, et forhold som er bra, som gjør det glad men ikke gir deg noe særlig, kan man da falle for noen andre? Har man da lett for å falle for noen andre, som kanskje gir deg mer oppmerksomhet, som kanskje gir deg fler komplimenter enn du allerede får. Så sitter du der å tenker, er det riktig å få følelser for noen andre? Er det grønnere på andre siden ? Vil jeg få det bedre, er jeg lykkelig med den jeg er med ? Eller er det bare en trygghet og stabilitet i seg selv? 

Men hvis personen du er med gjør deg lykkelig, gjør deg glad, gir deg trygghet, kjærlighet og glede. Er det da riktig å falle for noen andre? Kan man like to personer samtidig? Kan man ha følelser for to personer samtidig ? En man er i et forhold med, og kanskje en som virker spennende og noe nytt ? 

Hva tror dere? 

Hva mener dere er riktig ? 

Jeg tenker gå for det som gjør deg glad, det som gir deg en lykkelig følelse, et smil om munn, som er omtenksom, viser at han/hun bryr seg, som gir deg kjærlighet og det lille ekstra. 

Gjør det som er best for deg, ikke tenk på hva alle andre sier eller tenker. 

Det viktigste er hvordan du har det, hvordan du føler det.

Er du lykkelig eller er du ikke ? 

Trives du sånn du har det eller gjør du egentlig ikke det?

Hvordan kjennes det dypt dypt inni hjerte ditt? 

Hva forteller følelsene og hjerte ditt deg? 

Jeg er så heldig å har en som gir meg kjærlighet og omsorg, en som gir meg glede, som lyser opp dagene mine og gjør meg lykkelig. Ja så klart en diskusjon eller ti kan godt forekomme titt og ofte. 

Jeg kan være så irritert og frustrert, men jeg vet at gresset er ikke grønnere på andre siden, og jeg har virkerlig vært heldig. Kanskje er ikke ting akkurat som før, kanskje ikke like mye kyssing, oppmerksomhet hele tiden, og kanskje ikke masse kjærlighet som drysser over oss på rosa skyer. 

Men vi er en fin liten familie, og mini krever jo sitt som gjør at vi kan ikke bare være oss to lenger, bare tenke oss to, og bare bry oss om hverandre. Her kommer mini først til en hver tid, og kanskje litt for mye. Kanskje vi må være flinkere, flinkere til å bare være oss selv også, ikke bare mamma og pappa. 

Jeg elsker virkerlig min lille familie, mitt fine familie liv, å være mamma, å være samboer, å være en kjæreste. Og jeg elsker virkerlig min samboer utrolig høyt, og forhåpentligvis en dag så faller alt enda mer på plass. 

Jeg kunne aldri falt for noen andre, eller tenkt tanken på å finne noen andre fordi det kanskje virker mer spennende, eller kanskje får mer oppmerksomhet. For jeg får akkurat det jeg trenger, kanskje ikke like mye og ofte som før, men jeg gjør det innimellom. Som feks en blomst, noen ord eller bare et smil, et kyss på pannen. Det er de små tingene som betyr noe for meg, og det beste er å få det når man minst forventer det. 

Hva mener dere? 

Hva går man for ?

 

Lå man her da

Ja da lå man her da, under dyna på sofaen, inntatt plassen godt. Er egentlig ferdig på jobb om 2,5 time. Men formen ble ikke bedre på jobb i stad. Stemmen begynte gradvis å forsvinne igjen, bihulene verket og plutselig verking og smerter i ørene. Flinke var de for å tilrettelegge lengst mulig jobbing for meg, med mer pause og ta en årstest alle må igjennom. Men når dette var gjennomført og jeg hører så og si ingenting, venstre øret er helt tett og høyre øret har nedsatt hørsel. Da var det bare å sende frøken Miriam hjem, for i min jobb må ørene fungere om jeg skal høre gjennom et headset hva kunden sier. 

Utrolig kjipt da jeg ikke liker å være borte fra jobb eller dra fra jobb. Men i morgen tidlig når legen åpner, blir det en telefon ned for å få noe som kan fungere. Når vanlig smertestillende ikke vil ta dette i det hele tatt , samt en sykemelding da jeg er for ny i jobben min for at egenmelding skal duge. 

Så nå satser jeg egentlig på at det går noe bra på tv i kveld, har mine tvil men. 

Ikke særlig matlyst og ingenting frister egentlig, men fått dytta i meg noen lakeroler og litt ost. Samt en egg vaffel med ost på jobb. 

Eneste som kan friste bitte litt er biff kebab salat, altså biff salat teknisk sett. Nå skal jeg la hode, øyne og kropp få hvile litt. 

Tar gjerne i mot tips for å bli kvitt den dritten her, som har surret her i huset i flere uker og aldri vil gi ordentlig slipp. 

God kveld til alle store og små der ute. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Wonderland 2

Del 2 fra Gøteborg, er masse bilder jeg vil dele. Men kan ikke ta alt på en gang.

Ha en strålende Mandag, her er det jobb fra 14.00-22.00 hele uka, greit nok. Men litt slitsomt når man ikke er hjemme før nærmere 23 og da rett i seng, når man må opp om morningen med mini.

Wonderland

Fikk tatt en god del bilder på en koselig liten familie tur. Ble en del bilder, så deler det litt inn. 

Men her kommer en liten smakbit. Og jeg anbefaler alle å dra til Gøteborg for hyggens skyld, og liseberg. Værtfall på denne tiden. 

Promise

God morgen der ute, en liten hilsen fra det store utland.

Nå sitter jeg i en ganske vond stol på et hotell i Gøteborg, mini sto opp klokka 6. Jeg er sulten og hotellet har ikke frokost før tidligst 7. Burde kjøpt med no mat i butikken i går egentlig, så her drikkes det brus. Endte opp i senga til mini i natt, men sovet bedre nå enn på 2 dager. Våknet i går med vond hals, da forskjølelse har gått i rund gang hjemme de siste ukene, så var veldig opp og ned i går.

Men i dag våkner jeg med den hodepinen, hals vondere enn noe annet og en verkende rygg. Fått tatt smertestillende så gir seg vel litt etterhvert.

Dagen i går tilbringte vi på Liseberg, så koselig at det finnes ikke ord. Både store og små, men så kaldt og hanskene lå på hotellet. Så måtte kjøpe til mini og meg. Samt på vei til hotellet måtte jeg kjøpe en strømpebukse å ha under og pannebånd. Men alt i alt en super dag, som ble avslutte med en bedre middag på Hard rock og yatzy på hotellet ( jeg vant flest ganger)

Vil anbefale alle å ta en tur på Jul i Liseberg og spise burgeren på Hard rock, virkerlig verdt det.

Tok masse bilder og det kommer litt senere.

Vi fikk kjøpt en håndlaget lykt samt et morsomt skilt i går. Og måtte så klart ta bilder med det.

Såå here we go.

Ha en super dag, her blir det litt shopping før hjemreise.

-Hva gjorde dere i går?

- har du vært på hard rock eller jul i Liseberg ?

Min helt

Da var vi endelig på vei, alle tre. Ikke bare oss to voksne denne gang ut på tur, men mini er med han og. 

Det skal bli godt å komme seg litt bort, selvom det bare er for en natt så har vi godt av det alle tre. 

Nå er vi på vei, vi sitter i bilen, hvor lang vi har kommet nå er ikke godt å si. Da dette innlegget er skrevet på forhånd. 

Så mens vi sitter her i bilen, så tenkte jeg å vise dere min helt.

Min lille gode omsorgsfulle helt. 

Min største kjærlighet, min glede, min svakhet, min trygghet og min sjarmør. 

Mitt hjerte.

 

Ønsker alle en strålende Lørdag, en super helg. 

Nyt tiden, tilbring den med mennesker som gir dere omsorg, som bryr seg og som er glad i dere.

Noe annet

I tillegg til at jeg elsker og syns det er utrolig gøy å ta bilder, og har det å fotografere som en hobby. 

Så har jeg faktisk en ting til jeg syns er veldig morsomt og artig, det er nemlig og bake og spesielt da å pynte kaker. 

Jeg syns det er så morsomt å holde på med og elsker det, jeg er ikke spesielt flink, og er sjeldent jeg blir særlig fornøyd. 

Men allikevel noe jeg syns er utrolig morsomt å gjøre. 

Her er noen glimt av forskjellige kaker / gele / muffins jeg har lagd & pyntet. 

Ikke tro

Ikke tro at du vet hva jeg føler

Ikke tro at du vet hva jeg tenker

Ikke tro at du vet hva jeg mener

 

For faktisk har det seg slik at mest sannsynlig, ja mest sannsynlig. Tenker jeg annerledes enn deg, jeg mener noe annet enn deg og mest av alt så kan det godt hende jeg føler noe annet enn det du gjør. Så vær så snill ikke kom her å tro det at nemlig du vet bedre enn meg, at du kjenner mine meninger, tanker og følelser bedre enn meg. 

For vet du hva? det gjør du nemlig ikke, jeg kjenner faktisk meg selv best. 

For all del du kan gjerne tro at du vet sannheten, at du virkelig vet hva jeg føler eller tenker, om du så vil tro at du har rett og jeg tar feil når det kommer til meg selv. Ja så værse god, for all del bruk energi og krefter på å tro det.

For jeg vet, og jeg kjenner meg selv best, mye bedre enn det du faktisk gjør. 

Er det en ting jeg syns er mest irriterende og som jeg virkelig ikke liker så er det at folk begynner med at de vet hva jeg tenker eller føler, at de mener at de vet det bedre enn det faktisk jeg vet. 

Hvorfor? Fordi de vill at det er sånn jeg skal tenke og føle?  Nei det er ikke godt å si hvorfor enkelte folk er sånn, hvorfor de mener og påstår det. Det svaret sitter ikke jeg med i værtfall. 

Det er bare veldig irriterende og frustrerende til tider vel og merke. Og at noen orker å bruke tid og energi på å fortelle meg hva jeg tenker og føler, det skjønner jeg ikke og begriper jeg ikke hvorfor de i det hele tatt gidder. 

For når alt kommer til sist så er det faktisk jeg som vet hva jeg føler, hva jeg tenker og ikke minst hva jeg mener. 

- Noen andre som har vært borti samme situasjon før?

- Noen som har tanker eller ideër hvorfor enkelte orker å bruke tid og energi på det?

Ønsker alle en super Fredag. Og ja i dag er det faktisk FREDAG, helt sant ! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kan ikke bli værre

Du veit den følelsen du får når du våkner og er så sikker på at i dag er det endelig fredag.

Spretter opp av senga, så klar for å gjøre bra innsats på jobb før man tar velfortjent helg.

Og plutselig som et lyn fra himmelen, innser du at det kun er torsdag og det er faktisk to hele dager igjen på jobb før helg.

Det er en utrolig kjip følelse, og den sitter jeg med nå.

Men jeg skal manne meg opp, overleve torsdagen med glans, og ta fredagen på jobb med storm. Så endelig fredag 16.00 kan man skrive seg på ; HELG.

Det skal bli godt det.

- noen andre som har våknet og trodd det var fredag?

Slenger med to dårlige bilder fra i dag tidlig, ute i mørket med grått vær.

Uheldig

Jeg kan vel si med ærlighet at jeg har alltid vært den jenta som alltid har vært uheldig. Ikke bare med hva jeg gjør eller sier, at jeg slår meg eller mister ting. Men også når det kommer til kjærligheten. Jeg har alltid falt for feil gutter, og gått etter utseende og ikke minst ord og kommentarer de har kommet med. Det er gjerne de guttene som har virket som de beste, som faktisk er de værste. De som er sikkelig stor sjarmører og som veit akkurat hva som skal til for at ei jente skal falle for de. Og ja jeg har falt, hver bidige gang. Hver eneste gang har jeg falt pladask, som jeg skulle falt ned fra himmelen, og hver gang, hver bidige gang har jeg endt opp med et slag i ansiktet, truffet bakken så innmari hardt. 

Kan med ærlighet si at så og si alle jeg har datet eller vært sammen med ( høres ut som flere hundre, men slapp av er langt fra så ille) har de vært dritt (unnskyld utrykket) De har bare villet ha den oppmerksomheten jeg ga de, bare høre de fine ordene jeg sa, de flørtet med andre i tillegg for å få høre disse ordene, om hvor gode og snille de var. Bare for så og ha meg i bakhold i tilfelle det skulle skjære seg. Og en krangel eller to ? nei, det var de ikke interessert i, da stakk de. 

Jeg vet ikke hvor mange ganger, hvor mange ganger jeg har tilgitt, hvor mange ganger jeg har grått, prøvd å vunnet de tilbake. 

Hvorfor ? Jo fordi jeg var ung, dum og ante ikke bedre. Fikk ikke øynene mine opp for at dette var bare en lekende lek for de. 

Jeg har prøvd, jeg har grått, vært sur, sint , lei meg. Jeg har hatet de, elsket de, gitt alt, gitt opp for å så begynne å håpe igjen. En evig karusell. 

Men takk til de på en måte, for dette fikk øynene mine virkelig opp og jeg forstod.

På et punkt var jeg der hvor jeg aldri trodde jeg skulle finne virkelig kjærlighet, ekte kjærlighet, ærlighet, omsorg, og støtte. Men det gjorde jeg. Var som en engel som dukket opp fra ingen steder. Eller jo på en måte, for jeg la han til på Facebook ( etter mye mas fra mamma) Men jeg hadde aldri trodd at det skulle ende slik det er i dag. Trodde det ene møte, ville bli det første og siste, men så feil kan man virkelig ta. 

Så den dag i dag, snart 3 år seinere sitter vi nå her, vi er samboere og jeg har aldri vært mer lykkelig. Endelig en mann, en voksen mann som tar ansvar, som er der for meg, og gir meg masse omsorg. En som drar meg opp fra mørket, i stedet for å trekke meg ned. Og jeg føler meg som verdens heldigste, som har fått akkurat denne mannen å dele mitt liv med. 

Så ikke gå etter det første du ser, eller det beste du trur du finner. 

Ikke bare tenkt på utseende og på de fine ordene du får.

Ikke la deg bli tråkket ned, og bli brukt bare for at de skal ha det gøy.

Du vil alltids finne den perfekte for deg, om det så tar lang lang tid.

Bare så det er sagt så gjelder dette absolutt begge kjønn ! 

- Har du også hatt dårlig erfaring med tidligere forhold?

- Har du funnet drømme mannen / dama? 

Et litt langt innlegg fra meg på morgen kvisten, om kliss klass.

Ønsker alle en strålende onsdag :) 

Det er ikke bare bare

Det er ikke alltid like lett å være mor, meg selv og få til alt. 

Til tider er det for få timer i et døgn, timer til å få til å gjøre alt som skal gjøres, må gjøres og burde gjøres. Til tider blir det som burde gjøres ned prioritert, fordi det andre er mye viktigere. Om jeg står mellom å støvsuge / vaske, og leke / kose med mini, så velger jeg så klart det siste. Når man jobber, må pendle, levere og hente i bhg, lage middager, man skal få dusjet, ordnet hjemme osv osv. Det er ikke alltid like lett, man strekker ikke alltid til. 

Jeg kan til tider bli så oppgitt og irritert fordi jeg syns det ser ut som en svinesti her, men det kunne vært verre, så mye verre. Om det er litt bøss på gulvet, det er litt rotete. Så er det faktisk det til tider, og når man har en på 3 år, så blir det rotete. Kan ikke legge det under en stol. Denne uken går nok så fort vil jeg tro. 

Den siste uka har mini våknet hver eneste natt, det er kun en natt i løpet av en uka han sov natten rundt i sin egen seng. Det var så klart den natten jeg våknet og ikke fikk sove. Merker det tar på, selvom det er snakk om en liten stund om natten med å få han opp i vår seng. Og ja, jeg velger heller å legge han der, enn at jeg skal rulle meg sammen som en ball i hans seng. Greit nok har ikke så mye plass i min seng heller, da han tar opp hele plassen. Heldigvis er det ikke jeg som leverer denne uka, da jeg begynner tidlig. Men alllikevel må jeg opp tidlig da jeg har litt kjørevei. 

Derfor var det veldig godt med en fri dag i dag, selvom det sikkert hadde vært enda bedre i morgen da vi er midt i uka. Men denne uka er grei nok. Bhg var stengt i går, så gutta var hjemme. Det vil si at etter jobb i går fikk jeg trent. i dag som vi ekstra lenge ( det vil si jeg våkna litt over 7, mini rett før halv 8) Så etter å ha levert han, ryddet jeg boden før jeg dro en tur på trening. Etter det kom jeg hjem og ryddet litt, og begynte å små pakke til vi drar på lørdags morgen. 

Jeg er en som liker å gjøre ting i god tid, så fikk jeg meg en god kopp te og skal bare slappe av før mini skal hentes. Men tilbake til at denne uka er grei, jo det er ikke noe stress om å rekke barnehagen utenom onsdag & torsdag. For siden jeg har fri i dag bare tusler jeg opp etterpå, og mannen har tatt seg fri på fredag, som vil si : Miriam kan trene etter jobb på fredag også. Før vi tar en velfortjent helg sammen og setter kursen mot utlandet. 

Må si været er veldig deprimerende om dagen, regn, regn og atter regn. Nå savner jeg sol og varme. 

I dag er dagen

I dag er dagen for alle fedre, alle bonus fedre.

Og jeg elsker jo og gjøre litt ekstra stas når det er noe.

Så i dag lagde jeg ferske osterundstykker, lagde eggerøre, stekte bacon og skjærte opp litt forskjellig pølse slag. Før mini gikk inn å vekket far i huset, så tok vi en sikkelig rolig søndags morgen å koste oss.

Og mini var i 100 da han skulle levere gaven fra han.

Nå sitter vi i bilen på vei ut på tur ditt Veien vil bringe oss, før det blir middag oss ho mor med familien.

Har bakt med rullekake som skal med bringes, desverre ble utseende ikke så perfekt denne gang. Men om smaken er der, da er det det viktigste.

Ønsker alle en strålende søndag.

Og til alle fedre der ute, Gratulerer med dagen :)

Tenk før du snakker

Tenk før du snakker

Har du noen gang tenkt :

jeg må alltid være glad, alltid smile, ikke vise at jeg er lei meg eller at noe plager meg, jeg må holde det inni meg, jeg vil ikke bry andre med mine tanker eller følelser. 

Jeg tror det er veldig mange der ute som sitter med disse tankene. Som ikke tørr noe annet enn å smile å være glad, som ikke snakker om sine følelser eller sine problemer, fordi de ikke vil bry andre. De er der og hører på andres problemer, hjelper andre gjennom tunge tider, trøster de, klemmer de og får de til å smile. De smiler ofte og prøver å være glad, men innerst inne. Ja dypt inne så er ikke livet så perfekt allikevel. 

Alle kan ha en dårlig dag, eller to og tre. Men alle viser det på forskjellige måter, noen går rett til en venninne, familiemedlem eller noen andre. Setter seg ned forteller om følelser / problemer, mens andre nei de venter til de er alene, da feller de kanskje noen tårer. 

Jeg har alltid vært den jenta som gjerne hører på andres problemer, sitter å lytter, trøster, klemmer og prøver å komme med gode ord. Sånn har det vært i alle år, jeg har kanskje fortalt så ofte som jeg burde at jeg kanskje ikke alltid har det like lett jeg heller. Holder det heller for meg selv, men når jeg er alene, når mørket kommer og jeg har lagt meg, ja da kommer alle følelser, en tåre eller to. 

Dagene er ikke alltid like enkle, enkelte er tyngre enn andre. Selv er jeg ei som tenker alt for mye, konstant 24/7, jeg er en som planlegger og vil gjøre alt så perfekt for andre som mulig. Men enkelte ganger, da slår det ned og tilbake på deg. For du ser at du kanskje ikke greier alt, kanskje ikke helt strekker til. Det er som et slag i ansiktet, og du føler deg helt ubrukelig og dagen blir lei. 

Jeg kan føle det slik til tider, hvis det blir for mye, at jeg har pådratt meg for mye, selvom jeg kanskje har alt under kontroll, så ligger stresset der og presser på. Og hva skjer da? Jo det sier stopp, du møter en vegg. En tung mørk vegg, en som trekker deg ned, en som bringer tilbake alle vonde tider, stunder og minner. 

Jeg har alltid vært en sterk jente, en bestemt jente med egne meninger, jeg kan være sint ( å ja jeg har et temperament) Men innerst inne er jeg like mykt som et lam, med mange mange følelser som dukker opp på feil tidspunkt. Det kan være en simpel kommentar, ikke ment som noe vondt. Men kanskje akkurat den dagen, den dagen at hjerte tåler litt mindre. 

Selv er jeg kanskje ikke like flink å tenke over noe før jeg sier det, jeg vet dette godt da jeg har lett for å gjøre dette til min lillebror, og min bror er ganske så lik meg. Jeg mener aldri noe vondt i det jeg sier, men som sagt enkelte dager tåler man mindre enn andre dager. Tenk over hva du sier til noen før du sier det.. Jeg har fått masse dritt slenging opp igjennom årene, jeg har lært meg til at man tar ikke ting til seg like lett, men bare rister på hodet og går. I de jobbene jeg har hatt, har jeg lært meg at man kan ikke ta til seg alt. Men noen dager, ja da går det ikke. 

Enkelte mennesker tenker kun på seg selv, de ser ikke andre rundt seg, de bryr seg ikke. Det skal kun være dem i sentrum hele tiden, de skal alltid ha rett, alltid ha det værst. Sånn er det bare, dessverre, sånn er enkelte mennesker bare skapt. Hva med å hjelpe andre ? Både fysisk og psykisk, det er noe man kan leve lenge på, gi deg en bedre følelse. 

Hva er vitsen med å skjelle ut en person bare fordi kanskje ikke du føler deg så bra den dagen, kanskje ikke du helt vet hva du skal gjøre eller hvordan du skal gjøre det, ikke la det gå utover andre.

Ikke rakk ned på andre, ikke trekk andre ned i grøfta av den grunn. 

Jeg er den som kan være livlig, snakke, stå frem. Men jeg har ikke alltid vært sånn, jeg har vært den sjenerte, rolige som helst ikke vil åpne munnen i frykt for å si noe dumt og feil. Dette har jeg sluttet med, jeg har lært meg til å stå opp for meg selv, si ifra. Før hvis jeg ikke kjente personen var jeg veldig stille, rolig og prøvde så godt jeg kunne for å ikke tråkke på noen tær. Ja til tider dukker den Miriam opp igjen, og jeg hadde en episode på jobb i går. 

Jeg har jo som sagt begynt i ny jobb, jeg jobber på telefon og med kundebehandling. Jeg er veldig glad i kundebehandling, og vil gi topp service. Men jeg har merket til tider nå at jeg har faktisk tørt å heve stemmen for å sette udregelige mennesker på plass, for hva om. Hva om en annen person, en som kanskje tar til seg mer enn meg hadde snakket med dette menneske. Kanskje personen aldri hadde kommet tilbake på jobb. Men som sagt i går hadde jeg en opplevelse som tok meg tilbake til gamle Miriam, jeg var veldig forsiktig når jeg snakket, og ekstremt usikker. Personen var irritert, personen kjeftet og gapte til meg. Jeg forklarte at jeg var ny og prøvde å hjelpe så godt jeg kunne, men dette var vist ikke bra nok. Jeg følte meg så fortapt, så ubrukelig. Men heldigvis tok det ikke mange minuttene før jeg samlet meg igjen.

Så alle sammen, still opp og hjelp hverandre, vær der å lytt, gi et smil eller en god klem. 

Tenk før du snakker, det er ikke sikkert at den personen tåler like mye som alle andre, eller kanskje har det litt vanskelig fra før av. 

Ikke legg skylden på alle andre, ikke rakk ned på noen andre fordi du ikke får til noe. 

 

Jeg har et håp for 2019, et håp om at mennesker kan bli snillere mot andre, hjelpe hverandre. Ikke gå bak ryggen til folk, ikke drive med dritt slenging, stygge kommentarer. Men å løfte hverandre opp når andre trenger det.

  • Et langt innlegg fra meg atter en gang. 
  • Men hadde litt på hjertet i dag. 

Helt død

Nå sitter jeg på jobb, her skal jeg sitte til 21.00 i kveld.

Egentlig var planen å trene før jobb, men kroppen sa nei, eller værtfall hjernen. Så det ente med å fikse litt hjemme og handle.

Jeg er så trøtt og sliten, rett og slett helt dø.

Mini har våkna 2 netter på rad, ganske så uvant. Våkna med hodepine i natt og den henger forsatt litt i.

Enkelte vil nok si og tenke, sliten ? Du?

Du som er så ung, du som har en sitte stikkende jobb. Men ja jeg er sliten, jeg er ikke vane med å sitte 8 timer foran en PC og snakke med mennesker. Det er faktisk slitsom det også, jeg er vant med en mer aktiv jobb. Så dette er total omvending for meg.

Men ja enkelte dager kan man faktisk være sliten og trøtt og føle seg helt dø og ferdig.

Så jeg tok en lang varm dusj og klarnet hode litt, og tok på noen enkle klær.

For å være ærlig kunne jeg egentlig heller tenkt meg pysj og sofa’n. Men men den tid kommer i morgen kveld og Gud hvor godt det skal bli.

To snik bilder av dagens Miriam.

Ha en god fredag.

Hvis du våger

Et lite tilbakeblikk fra Borås i sommer. Super koselig tur i dyreparken med mange fine dyr.

Nå telles det ned til helg som er i morgen 18.00

Så i mens kan vi jo mimre tilbake med litt bilder fra sommeren-18.

Kommer aldri til å være bra nok

Det har alltid vært stort fokus på kropp, og se perfekt ut. Ha langt hår, store pupper, slank fin kropp

Jeg husker fra jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen at kroppspresset fantes allerede da. 

Guttene likte kun de jentene som var slanke, gjerne med langt hår og gjerne litt pupper. Men det å ha den slankeste kroppen var tydeligvis det guttene gikk etter, hadde man litt mer på kroppen sånn som meg. Ja da ble man ikke sett etter av guttene i værtfall. Det at hvordan utseende skal bety så mye for noen, det at folk skal presse deg ut av gjengen bare fordi du kanskje har litt flere kilo, kanskje er litt kortere og litt mere fett på kroppen, det er ubeskrivelig. Det er sykt at vi lever i en verden der det er så press på utseende og kroppen. Vi er skapt sånn som vi er skapt. 

Og jeg vet at det er langt fra bedre i dag, det blir bare verre og verre med årene. Kanskje fordi alle modeller, alle kjendiser og alt som heter reklame, og utstillings figurer. Er noen av de med rundere kropp ? Nei det er svært sjeldent å se, heldigvis har man fått noen få reklamer med kvinner med litt former. Og det hjelper jo heller ikke at klær skal være forskjellig størrelse i hver eneste butikk. 

Kanskje du bruker str M på lindex, men på H&M må du opp i L, kanskje XL vel og merke til og med. Det er ganske deprimerende i seg selv. Ikke er det bedre at den billigste maten er den mest usunne, det hjelper heller ikke med de hundrevis av reklamene om slanking på tv. Hvordan skal dette hjelpe ungdommer i dag? 

Alle kjendiser på instagram, tynne og slanke som bare det. At forbilde og presset på kroppen er så viktig. 

Jeg har alltid følt meg utenom, alltid hatt litt mere fett på kroppen enn det kanskje noen andre av mine venninner har hatt. Hvem var det gutten så på byen når vi var ute? Jo de slanke, det å sitte å spise sammen og de kan spise hva som helst, mens jeg, nei jeg legger bare på meg ved å bare se på maten. Det var sånn jeg tenkte hele tiden før, ja jeg ga jo faen, ja jeg spiste hva jeg ville. Men det presset, de tankene om : hva viss, kanskje jeg og kunne fått en kjæreste. Hva viss jeg kunne være like pen, like tynn, like vakker. Det er de tankene som gikk igjennom hele barneskolen og ungdomsskolen, til og med videregående.

Jeg har aldri vært en jente som liker sport, det skal være sikkert og vist, og det gjorde ikke noe bedre det heller. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter jeg ble mamma begynte jeg å ta i et tak, jeg ville gjøre forandringer. Ikke bare for min egen del, men også for sønnen min sin del. Bli friskere, spise sunnere, orke mere, og ja ikke minst se bedre ut. Så jeg begynte å legge om kostholdet, begynte å trene. På den perioden der hadde jeg ingen jobb, så jeg trente hver eneste dag. Og ja jeg så jo det minska rundt magen, kiloene forsvant sakte men sikkert, jeg var så så stolt og følte meg bedre, det ga meg mere mot til å forsette. 

Jeg hadde aldri i livet trodd at jeg skulle greie det, for det er hardt, det er en totalt omvending og det krever mye. 

Så her sitter jeg to år seinere, mange mange kilo lettere. 

Men føler jeg meg bedre?  - Nei, jeg gjør faktisk ikke det. 

Er jeg lykkeligere? - Er ikke mer lykkelig enn det jeg var før, ja enklere å finne klær men. 

Er jeg gladere? - Kan ikke akkurat si at jeg er super glad hver eneste dag for den skyld. 

Føler jeg meg penere? - Nei langt i fra, jeg føler meg ikke penere bare fordi jeg har gått ned en del. 

Har jeg bedre selvtillit? - Nja, jeg har kanskje fått litt mere selvtillit, har blitt mindre sjenert. Men det er det, har ikke super bedre selvtillit av den grunn. 

Føler jeg meg perfekt? - Nei langt fra.

Jeg trodde det om jeg gikk ned i vekt, så mere ut som andre så ville jeg føle meg perfekt, mere lykkelig, mer glad, penere og mye mye bedre selvtillit. Ikke minst at livet ville bli helt perfekt.

Men jeg gjør faktisk ikke det. Jeg så klart er jeg lykkelig og glad, ikke minst stolt over hva jeg har klart. Men livet mitt har ikke blitt mer perfekt av den grunn. 

Jeg har lært meg at det er ikke utseende som teller, det er det indre. 

Gjør det som gjør deg lykkelig, ikke tenkt på alt hva andre mener og sier. 

Gjør det som gjør deg glad, vær der hvor du trives. 

Det er det indre som teller.

Jeg skulle virkerlig ønske at kropps presset sluttet å være så veldig viktig, og en stor del av alle barn og ungdom sitt liv. Det kan virkerlig ødelegge dem, er det rart de begynner å trene? trener mer? spiser mindre? kanskje bruker lengre tid på badet / do ? 

Nei det er ikke det, for i den verden vi lever i så har det tydeligvis blitt veldig viktig å være perfekt, å se bra ut, se best ut. 

Det er veldig skremmende.

Vær den du er, det er det som teller ! 

Du er du, og du er bra nok ! 

 

- Dette ble et veldig langt innlegg, og håper ikke jeg skremmer bort noen. Men dette temaet her er så viktig, det er noe som en eller annen der ute sliter med hver eneste dag, bare fordi presset er så stort. 

 

Only for you

Her kommer noen bilder fra den første tiden jeg begynte å ta bilder for noen år siden. 

A flower for you. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ønsker alle en strålende onsdag i det høstlige været som er. 

Et skritt nærmere

Da er vi ett skritt / en dag nærmere helga da, godt skal det bli. Denne uken jobber jeg kveld 13-21 som vil si at både i går og i dag har jeg fått muligheten til å dra ræva mi tilbake på trening. I morgen har jeg faktisk fri så da blir det også trening selvom stølheten sikkert sniker seg mer innpå utover kvelden og natters tiden. Dagene går faktisk fort unna, og gleder meg til lørdags kvelden sniker innpå når jeg er ferdig på jobb 18.00, da blir det hjem å lage god middag med mannen og slappe av.

Søndag er det jo farsdag, så da må vi jo gjøre litt ekstra stas på far i huset.

Håper alle har hatt en fin morning, her små regner det litt og jeg savner sola som titter frem.

Ønsker alle en super tirsdag

Kvelden har kommet

Nå har kvelden kommet og mini skal snart i seng.

Dagen i dag endte i Sverige en liten handletur med go lunsj. Før det gikk videre til svigers en tur. Så alt i alt en super helg og super søndag.

Nå er det sofa tid og mimrer tilbake med Fredriksson fabrikk på TV, bedre blir det ikke.

Høsten har ankommet for fult og snart er vinteren her, som vil si tykkere klær. Slenger vel litt bilder fra dagen i dag som ble tatt.

Ønsker alle en fin søndags kveld videre.